Farzads historie, del II
The following is an excerpt.
Les mer
Hva får en mann til å forlate kone og fem barn uten å si fra, for deretter å klatre opp under en lastebil uten å vite om han vil overleve? Dette er Farzads historie, del II.
Hva får en mann til å forlate kone og fem barn uten å si fra, for deretter å klatre opp under en lastebil uten å vite om han vil overleve? Dette er Farzads historie, del II.
Tillitsvalde i Raudt med aksjar i Mot Dag må stå skolerett om dagen. Eg melde meg ut av Raudt i 2020, men har to aksjar i selskapet som gir ut steigan.no. Dette er ei slags børsmelding om aksjane. Meldinga er lang som eit vondt år, men vil du vere med, så heng på.
Hundre år etter at Fridtjof Nansen bidro til å sikre millioner av mennesker et nytt liv, henter Erna Solberg 50 syrere. Femti.
I dag settes 80 par damesko ut i Kjøpmannsgata i Trondheim. Anledningen er FN-dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Lørdag skjer det samme på Nordre. Omtrent samtidig settes 50 par barnesko ut i Tordenskioldparken. To skomarkeringer, samme bakgrunn: Menn som dreper.
Cuba er kø. Cuba er korrupsjon. Cuba er forfall. Cuba er fattigdom. Cuba er verdas mest fantastiske land.
Først blir broren din drept. Så blir du selv truet på livet. Så må du samle kroppsdeler fra istykkersprengte venner. Da må det føles ganske friskt å bli fortalt at Kabul er trygt. Her er historia til Farzad, han som startet skolen vi støtter i Moria-leiren på Lesvos.
Nå får det for svarte helvete være nok! Jeg nekter å leve i en verden der toåringer driver selvskading fordi ingen tar affære! Til dere med makt, og dere som representerer de mange: Ikke tål så inderlig vel! Gjør noe!
I 1986/87 jobbet jeg for Afghanistankomiteen i Peshawar i Pakistan. Fra den andre sida av jorda fikk jeg høre at Åge Aleksandersen hadde gitt ut «Eldorado». Jeg skrev et takkebrev. (Denne artikkelen står også som kronikk i Adressa i dag.)
Det skal noe til å treffe planken. I livet, og i Venezuela. Her følger eit samansurium av eit manifest, der alt heng i hop med alt. Her får du vite kven eg heier på, og kven eg ikkje forstår.
1. april var det 80 år sia general Franco proklamerte at han hadde vunne den spanske borgarkrigen. Ein halv million vart drepne på under tre år.
Sist haust deltok eg på ei reise i krigens fotspor. Vi såg ruinar prikk like dei i Syria. Har vi ingenting lært?