I Trondheim gikk Amnesty i årets 8. marstog. Det stemte liksom ikke helt. Å tillate sexkjøp gjør hundretusener til slaver. En menneskerettsorganisasjon som støtter dette, bør ikke gå i tog. Den bør gå i seg selv.
Amnesty er en gammel venn. Jeg støttet i årtier. Da vennen havnet på ville veger, begynte jeg å lete etter en forklaring. Letingen gjorde meg forstemt. Det viste seg at vennen enten er sløv eller bløffmaker eller begge deler.
Bløff eller latskap?
Amnesty hevder at de intervjuet og gransket og konsulterte i over to år før de fattet avkriminaliseringsvedtaket sitt i Dublin i fjor. De viser til støtte fra blant andre Verdens helseorganisasjon og FNs spesialrapportør for helse. På sin egen nettside konkluderer Amnesty med at «Det er ingen bevis som tyder på at avkriminalisering av sexarbeid resulterer i mer menneskehandel.»[i]
Neivel?
Hva med rapporten «Does legalized prostitution increase human trafficking?»? (London School of Economics, LSE, 2012.)[ii]
Rapporten har med data fra 150 land. Forfatterne refererer blant annet tall fra Sverige, Danmark og Tyskland. Sverige kriminaliserte sexkjøp i 1999. Samme år avskaffet Danmark forbudet mot prostitusjon. Tyskland, som allerede hadde lovlig prostitusjon, gikk ett skritt lenger, og tillot halliker og bordeller i 2002.
Seks ganger så mange slaver
Hva viser sammenligningene? I Sverige var det omkring 2 500 prostituerte i 1999. I 2002 hadde tallet falt til 1 500. Tyskland, med ti ganger så mange innbyggere, hadde 150 000. Det betyr at Tyskland har ti ganger så mange prostituerte per innbygger som Sverige.
Minst like forstemmende er tallene for menneskehandel (trafficking). Mens Sverige anslås å ha hatt 500 ofre for menneskehandel i 2004, hadde Danmark 2 250 og Tyskland 33 000. Både Danmark og Tyskland hadde dermed seks ganger så mange ofre for menneskehandel per innbygger som Sverige.
Forfatterne presiserer at det hefter usikkerhet ved mange av tallene, og at det er stort behov for videre forskning. Likevel er de ikke i tvil om konklusjonen: Lovlig sexkjøp fører til økt menneskehandel.
Blandet allianse
Tross de dystre tallene, er Amnesty langt fra alene om sine synspunkter. Påstanden er at avkriminalisering vil redusere menneskehandel og gi større oversikt over hvem som blir utnyttet, at «sexarbeiderne» får bedre arbeidsforhold, bedre muligheter til å jobbe sammen og til å kreve sine rettigheter. Dette synet skal blant annet ha støtte fra Global Alliance against Trafficking in Women, Anti-Slavery International og International Labour Organization.
I Norge støttes Amnesty av Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre, som tradisjonelt hever fanene for den enkeltes frihet til å leve sitt liv som en vil. Tragisk nok trumfer ideologien virkeligheten slik den er gjengitt i LSE-rapporten.
Hvorfor i all verden?
Ja, det fins ulike forskningsrapporter som til dels slår hverandre i hodet, men hvorfor velger Amnesty å feste så fullstendig lit til den ene siden når resultatene er så omstridt?
Blant dem som protesterer heftig, er Den europeiske kvinnelobbyen, en paraplyorganisasjon som representerer flere titalls millioner medlemmer, inkludert Euro-LO.
Kvinnelobbyen har gitt ut en brosjyre[iii] der de tar for seg 18 myter om prostitusjon.
I brosjyren står å lese:
«Prostitusjon er en form for vold. 68 prosent av prostituerte har symptomer på posttraumatisk stresslidelse, PTSD, slik krigsveteraner og torturofre har.»
Brosjyren refererer EU-statistikk som viser at 62 prosent av menneskehandelen i Europa handler om sexslaveri. Den sammenligner også forholdene i Sverige med Nederland, som har tilsvarende lovverk som Tyskland. En studie nederlandsk politi gjorde av den lovlige sexindustrien i 2008 slo fast at 50 til 90 prosent av de prostituerte er det ufrivillig.
Graden av frivillighet illustreres godt av et lokalt eksempel: For mange år siden ble det startet et prostitusjonsprosjekt her i Trondheim. Det konverterte til et incestprosjekt, fordi de fleste prostituerte prosjektet kom i kontakt med var incestofre.
Hvordan kan Amnesty heve seg over slike kjensgjerninger?
Et Sodastream-tilfelle?
I jakten på en rasjonell forklaring har jeg prøvd å finne paralleller som kan hjelpe meg å forstå. Siden flere organisasjoner for prostituerte støtter Amnestys ståsted, har jeg kommet til at Sodastream kan være en tenkbar parallell. Sodastream produserer kullsyrebeholdere til mineralvann. De har lenge vært mål for en boikottkampanje fordi de har hatt produksjonsanlegg på okkupert, palestinsk jord.
Kampanjen rammer også de palestinske fabrikkarbeiderne. I en artikkel i den USAnske avisa Christian Science Monitor protesterer de mot boikotten[iv]. De er redde for å miste jobben. Fortjener de ikke vår solidaritet?
Jo, det gjør de, men av og til er andre hensyn enda viktigere. Og like uakseptabelt som det er å akseptere at Palestina blir spist opp bit for bit, like uakseptabelt er det å godta flere sexslaver. Ja, boikotten av apartheid-regimet rammet også flertallsbefolkningen. I dag vil få hevde at den var feilslått. Konklusjonen kan bare bli en: Boikott Sodastream. Boikott sex-industrien.
«Menn må ha sex»
Så sier noen: «Menn må ha sex. Hvis de ikke kan få den frivillig, voldtar de. Da er det tross alt bedre at de får kjøpe i ordnede former.»
Utsagnet er dypt inhumant. For det første er det rett og slett feil at alle menn som ikke «får» sex, voldtar. Det store flertallet begår ikke overgrep selv om de ikke «får» sex. For det andre: Hva slags menneskesyn er det å si at hvis noen menn «må ha sex», så er det greit å si at én kvinne må stille seg til disposisjon for at en annen skal slippe? For det tredje: Det er og blir en myte at prostituerte ikke blir voldtatt. Hva blir vunnet ved at en prostituert blir voldtatt i stedet for en som ikke er det?
Likevel vil noen stille det kyniske spørsmålet: Blir ikke flere voldtatt når sexkjøp er forbudt? Enkelte statistikker tyder faktisk på det. I 2009 hadde Sverige ti ganger så mange anmeldte voldtekter per innbygger som Danmark, 64 mot 6,4 per 100 000 innbyggere.
Problemet er at lite speiler virkeligheten så dårlig som voldtektsstatistikk. En EU-rapport fra 2014 plasserer Danmark på topp når det gjelder fysisk og seksuell vold i Europa. Paradoksalt nok har Amnesty tidligere kritisert Danmark for å mangle et skikkelig lovverk for seksuelle overgrep.[v]
Også internasjonalt spriker tallene i alle retninger. Eksempelvis hadde Sør-Afrika, på en tragisk topp, 138 anmeldte voldtekter per 100 000 innbyggere i 2009. Nabolandet Mosambik hadde 0,2. Forklaring? Mosambik og en håndfull andre land mangler lovgivning på området.
Hvor kloke blir vi av at USA og Australia, med helt motsatt prostitusjonslovgivning[vi], begge har 29 anmeldte voldtekter per 100 000 innbyggere? Konklusjonen er at det er helt umulig å si noe fornuftig om sammenhengen mellom voldtekt og prostitusjon basert på statistikk.
Selv for den mest kyniske må derfor argumentet om lovlig sexkjøp som voldtektsreduserende tiltak falle.
Følg pengene
Hvordan har Amnesty havnet i denne smørja? «Følg pengene», sier et gammel jungelordtak om hvordan man best finner fram i jakten på det tilsynelatende uforklarlige.
28. oktober i fjor intervjuet Klassekampen Ruchira Gupta, grunnlegger av organisasjonen Aapne AAP Women Worldwide. De har hjulpet 20 000 indiske kvinner ut av prostitusjon.
I følge Gupta ble tesen om prostituerte som «sexarbeidere» først introdusert i India. I følge tesen fører kriminalisering av kundene til at de prostituerte blir rammet. Tesen ble introdusert gjennom et aidsforebyggingsprosjekt finansiert av Bill og Melinda Gates Foundation. I Kolkata leide prosjektet inn halliker og bordelleiere til å dele ut kondomer.
«Ideen ble født i USA, prøvd ut i India, finansiert av verdens rikeste mann, og nå spres den i resten av verden,» sier Gupta.
FN-organet UNAids får også støtte av Gates. En UNAids-rapport fra 2012 tar til orde for å legalisere hallikvirksomhet og bordell. Et bredt spekter av kvinneorganisasjoner har bedt FN-organet UNWomen presse UNAids til å trekke rapporten. Foreløpig uten hell.
I overkant konspiratorisk? Gupta kan smykke seg med en Emmy for undersøkende journalistikk, så fåglarna vet.
Jeg skulle ønske Amnesty kunne oppklare, eller enda bedre; skifte standpunkt til sexkjøp. Det internasjonale styret har så vidt vites ennå ikke vedtatt hvordan de vil følge opp Dublin-vedtaket. Det er ingen skam å snu.
Gamle venn, det er vel og bra å tale slavenes sak. Å avskaffe slaveriet er hundre ganger å foretrekke.
Albert H. Collett
[i] http://www.amnesty.no/aktuelt/hva-betyr-vedtaket-om-avkriminalisering
[ii] http://eprints.lse.ac.uk/45198/1/Neumayer_Legalized_Prostitution_Increase_2012.pdf)
[iii] http://www.womenlobby.org/18-myths-on-prostitution-read-and-share-EWL-awareness-raising-tool
[iv] http://www.csmonitor.com/World/Security-Watch/2014/0130/Palestinian-workers-back-Scarlett-Johansson-s-opposition-to-SodaStream-boycott-video
