Kan det være nødvendig å bruke 40 millioner på å «forskjønne» Bakklandet med indisk designstein? Selv har jeg bare ett ønske: At syklene leies gjennom gatetunet vårt.
La oss ta det punktvis:
21. april var 130 av oss bakklendinger samlet til møte etter invitasjon fra kommunen. For ikke å trette deg ut fra start, kjære leser, kommer her et sterkt komprimert og karikert referat:
Først fikk vi kaffe, kanelboller og frukt. Veldig bra. Så ble vi presentert for en app ingen hadde sett før. Der måtte vi logge oss inn for å stille spørsmål. Etter tre kvarter hadde under en tredjedel logget seg inn. Resten ville ikke eller fikk det ikke til. Like fullt insisterte møteledelsen på at de innloggede hadde forrang. Muntlige spørsmål fikk pent vente.
De to første innlederne brukte myggmikrofonene til å gestikulere med. Resultatet var at vi bare hørte hva de sa hver gang myggen passerte munnen deres. Oppsummert: Et kommunikasjonsmessig mageplask. Bonus: Salen ble rimelig alterert, og tok med seg økt engasjement for Bakklandet heim.
Hva var tema for møtet? Vel, ifølge kommunen passerer over 9000 fotgjengere og 6000 syklister Bakklandet hver dag. Strekningen fra Bakklandstorget ved Gamle Bybro og ned til bommen ved Nygata er skiltet som gatetun (skilt 540). Samtidig er den en av hovedsykkelrutene gjennom byen.
Denne kombinasjonen er en selvmotsigelse. Første punkt om gatetun i Vegvesenets skilthåndbok sier klart og tydelig: «Området skal ikke ha gjennomgangstrafikk.» Om det er Vegvesenet eller kommunen som har tatt seg den friheten å skilte området i strid med bestemmelsene, skal være usagt. Virkeligheten illustrerer uansett det uholdbare i situasjonen: Sykkeltrafikken er stor og økende, mange fotgjengere er redde.
Det er ukjent for undertegnede om politikerne vet at de har vedtatt to innbyrdes motstridende tiltak: Hovedsykkelrute gjennom et gatetun. Det som er klart, er at de ser konflikten og har lett etter løsninger i flere omganger. På deres bestilling la kommunedirektøren i fjor sommer fram flere alternativ. Der ba formannskapet administrasjonen om å arbeide videre med alternativ A for gateutforming.
Svært kort fortalt går det ut på å gjøre hele gata mer flat. Fortauene skal bli mye bredere, mellom tre og fire meter på hver side. Da blir det igjen tre meter til en ferdselssone midt i. Fortauene skal få skiferdekke, ferdselssonen skal få «saget og flammet storgatestein». Sistnevnte blir bedre å sykle på enn dagens brustein.
Det var denne leveringa på politikernes bestilling som ble lagt fram på møtet 21. april. Møtet behandlet også spørsmålet om park på Bakklandstorget. Det lar jeg ligge her. Mitt anliggende er gatetunet. Forslaget går altså ut på å rive opp hele gatelegemet på hele distansen og legge dels skifer, dels saget og flammet gatestein. Jeg mener å ha lest et sted at denne steinen trolig vil komme fra India fordi norsk stein er dyrere og mindre holdbar. Likevel er prislappen for denne operasjonen anslått til 38 millioner kroner i skrivende stund. Hvor lang anleggsperioden blir, og hvor mye CO2 som slippes ut ved produksjon og legging av stein er uvisst.
Jeg stiller meg svært tvilende til om tiltaket vil oppfylle politikernes bestilling av redusert fart så lenge syklistene får et mindre humpete underlag.
Benevnelsen «saget og flammet gatestein» og illustrasjonene som ligger på gatetunets nettside gjør meg også skeptisk. Jeg frykter at gatelegemet snakker dårlig med alle de gamle og fine trebygningene. Autentisiteten blir svekket. Bakklandet blir i større grad redusert til en stilisert kulisse for turister. Kanskje tar jeg feil, men mitt forslag er mye finere og ufattelig mye billigere. I tillegg tilfredsstiller det kravet til gatetun:
Kjære syklist! Når du sykler, er du kjørende. Hvis du derimot står av sykkelen og går, slår du mange fluer i en smekk:
1. Kravene til gatetun blir oppfylt, i og med at du ikke lenger bedriver gjennomgangstrafikk som kjørende.
2. Flere barnefamilier har flyttet fra Bakklandet i redsel for at ungene skal bli påkjørt av syklister. Mange av oss eldre føler at vi må ha øyne i nakken for ikke å risikere å bli påkjørt bakfra. Står du av, frir du oss med et trylleslag fra sykkelangsten.
Det tar bare 90 sekunder å gå fra bommen til Bakklandstorget. Jeg har testet. I løpet av de sekundene kan det fort vanke både en og to hyggelige kommentarer. De kan igjen bli til en prat og en kopp kaffe før du sykler videre. Hadde ikke det vært hyggelig?
3. Du havner i godt selskap. Mange europeiske byer har tilsvarende ordninger.
4. Du løser en gordisk knute for politikerne og alle som ferdes på Bakklandet.
5. Du sparer Miljøpakken for drøssevis av millioner som du helt sikkert har mye større nytte av på andre, sykkelvennlige tiltak.
Lei syklene !
Stig av og leie sykkelen gjennom området.
Ikke bruk penger på å ødelegge Bakklandets særpreg.